Ellensignora’s Weblog

……..Hva betyr det og hvilke konsekvenser får dette for oss som jobber i skolen? 

Hvordan skal skolen definere sin oppgave som opplæringsinstitusjon der data og digitale verktøy har en naturlig plass i opplæringen? Skal skolens fokus være på tekstbehandling og regneark, innhenting av informasjon fra internett og bruke denne som suplement til andre lærebøker? Eller skal fokuset være bredere der elevene også får bruke digitale læremidler i formidling av egen kunnskap som for eksempel Power Point, Photo Story, film og lyd? Hva med digitale mapper for innlevering av arbeid? Kommunikasjon med hjemmet? Hva krever alt dette at skolen har tilgjengelig av digitalt utstyr, og hva krever det av tilgang av digitale utstyr for elevene hjemme?  

Elevene skal lære seg å håndtere det enorme universet som de befinner seg i i det øyeblikket de slår på en datamaskin. Her er kilde til kunnskap og informasjon, lek og spill, venner og nye bekjente, dialog og monolog. Datamaskinens univers er, i likhet med det universet vi alle befinner oss i, uendelig, og ingen vet hvordan det vil se ut i fremtiden. Et perspektiv som, sett fra undervisningssynsvinkelen, er spennende og skremmende på samme tid. Spennende fordi det åpner for mange nye måter å tenke undervisning på, men skremmende fordi en vet at i dette universet befinner det seg også mange trusler. Hvordan lærer vi elevene å styre unna disse? Hvordan oppøver vi respekten for at “det en ikke ser” faktisk eksisterer? Vi vet at svært mange overgrepssaker har sitt utspring i kontakt via internett. Mange unge henter inspirasjon til destruktive og voldelige handlinger via internett. Den enkeltes ansvar som bruker er stor, og når vi slipper våre elever ut i det digitale univers, pålegger vi dem et enormt ansvar både for sitt eget ve og vell, men også for sine medmenneskers ve og vell! De færreste av oss som skal lære opp elevene innenfor dette, har selv vært i en situasjon der vi som barn har vært nødt til å ta på oss et slikt ansvar. De fleste har vært beskyttet mot de “farene” som befinner seg i dette universet av sine foreldre og sitt nærmiljø gjennom restriksjoner og regler i oppveksten. Det kan nærmest betegnes som et overgrep i seg selv å slippe unge mennesker ut i dette ukjente og uoversiktlige universet!

Dette er bare noen av problemstillingene, uansett: Skolen må ta den digitale verden på alvor! Det nytter ikke å lukke øynene og håpe på at “det går over”!

En kan heller ikke håpe på at andre skal ta seg av opplæringen av fremtidens voksne databrukere, og ønsker en å skape sunne og fornuftige brukere av det digitale univers, må skolen håndtere dette på en langt mer omfattende måte enn det den gjør pr i dag.

Hvordan går en i gang med dette store, spennende og vanskelige arbeidsfeltet? En plan for opplæringen er en selvfølge, men er uten verdi dersom ikke alle som skal gjennomføre opplæringen har en grunnleggende og god kunnskap og bevisst holdning omkring bruken av digitalt undervisningsmateriell.

Skolelederen har også et stort ansvar for bruken av data i skolen. Derfor er det viktig at en ikke overlater arbeidet og ansvaret til den enkelte lærer.

En må sammen – helst i samarbeid med hjemmet – bli enige om hvordan dette arbeidet skal gjennomføres.